28 september 2009

Kommentar til bildet i bloggen:
Sal 1,3 Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.

Jeg har ofte ønsket å være et slikt tre som er plantet ved rennende bekker. Men det har på en måte ikke passet på mitt liv. Det føles ofte så tørt, det er så mye som sliter og som på en måte vil rykke meg opp med rot. Bildet øverst tok vi på en tur til den nordvestlige delen av Mali. Et tre som ikke er plantet ved en rennende bekk, men det står faktisk plantet midt i en elv. Ja, det er tørketid og det er bare litt vann igjen i elveleiet. Elva er en side elv til den store Niger floden som går langt inn i ørkenen før den snur og går ut mot havet igjen. Disse elvene danner livsgrunnlaget for store deler av befolkningen i Mali. Regnet kommer ikke jevnt, det kan være lengre perioder med tørke, men når det først kommer fyller det opp store området og elvane blir et stort delta område.

Treet har tilgang til vann like under bakken. Grunnvannet står høyt her midt i elva. Selv om det er tørt har den tilgang til kildene. Dermed bære treet lauve hele året selv i den verste tørketiden. Vær, vind og vann sliter og drar i treet, men det har røtter som går dypt ned i bakken. Det gir næringen den trenger. Jeg kjenner meg nok mer igjen i dette treet. Det kan være tørke og tider med sterke strømmer, men jeg har tilgang til noen kilder som jeg ikke vil være for uten.
Joh 4,14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
Det vannet er det vel verdt å smake på!