Julebrev 2006

Kjære venner!

Me skal snart feire jul for andre gang i Roskliå. Da kan det vel kalles en slags tradisjon. For det er mange år siden sist vi har feiret jul samme sted to år på rad. Og akkurat dette er det vel vi har savnet mest de siste årene, en viss stabilitet. Samtidig har vi en lyst og lengt tilbake til Elfenbenskysten. Vi vurderte derfor å ta turen til Afrika igjen til kommende høst (2007), men etter noen samtaler, grubling og bønn, så har vi kommet fram til at vi satser på ny utreise høsten 2008. Det var godt å ha noe konkret å forholde seg til, og samtidig ligger det litt fram i tid, slik at vi kan få den ro og stabilitet som trengs for å være klar til en ny runde.

Me skulle så gjerne vært med å fullføre mange av de oppgavene som er påbegynt både i Elfenbenskysten og Mali. Neste bostedsadresse i Afrika blir nok i Mali, Bamako. Nettopp tankene om eventuell ny utreise har surret i hodet det meste av høst, men nå kan vi la det kvile.


Familien Heng har ellers hatt en del prosjekter på tapeten i løpet av året. I mai var det tak oppløft på huset. Dermed har vi fått et godt loft, men det er fremdeles ikke innredet. Det kommer etter hvert. Ellers ble det maling av huset utvendig og mye annet som følger med det å være huseier.
Eli fikk jobb på Aarsland møbelfabrikk og begynt der i august i deltidsstilling. Hun trives bra og synes det var godt å jobbe som møbelsnekker igjen etter en del års opphold. Meg sjøl, driver på med alt mulig, altså vaktmester i Boservice. Der har eg vært det siste året. Det er godt å ha praktisk arbeid, samtidig våknet lysten til noe mer studier. Sjekket ut masse rart i løpet av våren, og i høst tok jeg noen emner på Misjonshøgskolen i Stavanger. Det var relatert til Islam, og det var interessant å lese litt om dette nå når eg har møtt en del av dette i praksis i Elfenbenskysten. Satser på en Bachelor i Religion og interkulturell kommunikasjon.


Barna har også funnet seg godt til rette på Nærbø. Ingunn går i 6., Mona i 4., Kristoffer i 2. og Hanna går i Tryggheim Barnehage. De har alle sammen sine venner, men de har også mye lek sammen heime. Så kommer det besøk, så må de finne seg i å leke med hele familien. Her skal alle sammen være med. Det henger nok igjen etter årene i Afrika der de var hverandres lekekamerater.

Me har kaniner, trampoline i hagen, stort oppblåsbart basseng og dissestativ. Vel, bassenget og trampolinen er pakket ned for sesongen. Ellers tror jeg at noen fremdeles går på håndball, ja, det er Mona og Kristoffer. Har fått sett noen idrettshaller på Jæren. Kristoffer synger i ”Glad sang” og Ingunn og Mona synger i ”Emmaus”, og på julaften blir det opptreden i Nærbø Kirka.

Vårt julevers fremfor noen er fra sangen: Mitt hjerte alltid vanker. ”Å, kom, jeg opp vil lukke, mitt hjerte og mitt sinn, og full av lengsel sukke: Kom, Jesus, dog herinn! Det er ei fremmed bolig, du har den selv jo kjøpt, så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt.” Det er julens budskap i en sum. Jesus kom for å ta bolig i blant oss. Han vil bo i våre hjerter og sinn. Begripelig er det vel ikke, men det er verdt å lukke opp likevel. Jesus vil inn der jeg ikke alltid ønsker å bo selv en gang.

Me de beste ønsker for julen og det nye året,
Hanna, Kristoffer, Mona, Ingunn og
Eli og Knut.