Kommentar til bildet i bloggen:
Sal 1,3 Han skal være lik et tre, plantet ved rennende bekker. Det gir sin frukt i sin tid, og dets blad visner ikke. Alt det han gjør, skal han ha lykke til.

Jeg har ofte ønsket å være et slikt tre som er plantet ved rennende bekker. Men det har på en måte ikke passet på mitt liv. Det føles ofte så tørt, det er så mye som sliter og som på en måte vil rykke meg opp med rot. Bildet øverst tok vi på en tur til den nordvestlige delen av Mali. Et tre som ikke er plantet ved en rennende bekk, men det står faktisk plantet midt i en elv. Ja, det er tørketid og det er bare litt vann igjen i elveleiet. Elva er en side elv til den store Niger floden som går langt inn i ørkenen før den snur og går ut mot havet igjen. Disse elvene danner livsgrunnlaget for store deler av befolkningen i Mali. Regnet kommer ikke jevnt, det kan være lengre perioder med tørke, men når det først kommer fyller det opp store området og elvane blir et stort delta område.

Treet har tilgang til vann like under bakken. Grunnvannet står høyt her midt i elva. Selv om det er tørt har den tilgang til kildene. Dermed bære treet lauve hele året selv i den verste tørketiden. Vær, vind og vann sliter og drar i treet, men det har røtter som går dypt ned i bakken. Det gir næringen den trenger. Jeg kjenner meg nok mer igjen i dette treet. Det kan være tørke og tider med sterke strømmer, men jeg har tilgang til noen kilder som jeg ikke vil være for uten.
Joh 4,14 Men den som drikker av det vann jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vann jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.
Det vannet er det vel verdt å smake på!

Siby Trip

Meg, Mona og pappa reiste på Siby trip tur med youth group(søndagsskule gruppa).
Me reiste til ein foss. Me var 4 bilar som var nokså fulle, men når me hadde kome ut av byen stoppa den eine bilen. Då måtte me stappe folk inni dei andre bilane. Og me kjøyrde eit lite stykke, men selfølgelig var den andre bilen for låg til å køyre lenger så me måtte igjen stappe folk inni bilane. Nå var me bare 2 bilar, så eg må innrømme at det var litt trangt. Den bilen me satt i var ein 9 seters bil, men til slutt sat det 16 stk i. Den andre bilen satt det veldig mange på lasteplanen for det var kun 4 seter inni bilen. Me kjøyrte 2 timer med desse full stappa bilane. Når me kom fram var det godt å strekkje på beina. Når me kom fram til fossen minte det oss om jettegrytene på Kvitsund. Det var knall fint. Vatne var litt kaldt, men det var godt for me var varme. Me bada ei god stund, nesten heile tida. Me gjekk under fossen og hoppte frå ein liten kant. Nokon hoppte frå stupet, men det gjorde ikkje me. Eg skal prøva neste gong, håper eg. Eg håper Mona og vil det.
DET VAR KNALL GØY!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Er det rett å drive misjon?

Vi har reist til Mali og ønsker å gjøre Guds Ord, slik det står i bibelen, kjent for dem som ikke har hatt mulighet til å få høre Guds Ord fra før. Det er i hovedsak målsettingen for arbeidet vårt. Noen vil nok spørre om det er rett i drive misjon? Er ikke det å trenge seg på andre kulturer og religioner? Nærmest en slags kulturimperialisme med religiøst fortegn. Det er lett å tenke slik, særlig for oss som har vår kulturelle bakgrunn fra vesten. Det er ikke særlig populært i Norge og holde fram noen som sannheten. I det ny REL faget skal alle religioner presenteres på lik linje. Ingen skal ha forrang eller presenteres som sannhet på bekostning av de andre religioenen. Vel, for å si det slik så er det bare i den vestlige verden og kanskje særlig i Norge at en klarer å få til slike tanke messige krumspring. Ved å presentere alle religioner som om alle var like sanne er en umulighet.

Ble det gjort urett mot Norge og den vestlige verden da evangeliet blir plantet i Vest-Europa? Det er faktisk ikke mulig å tenke seg den modrene utvikling uten de kristne grunnverdien som basis for samfunnet. Skole, utdanning og helse er alle viktige ting som ligger til grunn for vårt samfunn og som bygger på sine etiske verdier på kristen nestekjærlighet. Ja, skolen er også et uttrykk for at en tenker på kommennde slekter, en skal ikke bare tenke på seg selv her og nå, vi har ansvar for kommende slekter. Kanskje du vil si at dette er jo selvfølgelig. Ja, kanskje det, men i mange land i denne verden har mange mer enn nok med tanken på dagen i dag. Det er ingen selvfølge at alle forstår viktigheten av skole, utdanning og godt helse vesen. En kan gjøre mange gode tiltak for å bedre alt dette, men til syvende og siste kommer det an på om folket selv forstår hensikten og er bærer av de verdier som dette innbærer.

Det er vanskelig å se helt betydningen av mange av disse viktige tingene uten å ha et kristent menneskesyn. Mennesket som Gud skapt, Gud villet, unikt, og med en uendelig verdi som ikke er målbar. Evangeliet bringer fram noe nytt, nemlig det at Gud elsker alle mennesker, ikke fordi alle mennesker er så fantastisk god og snill, nei, men Gud griper inn og handler. Han tar selv ansvar for alt som ikke er etter hans vilje, Jesus Kristus, tar din og min plass. Du har sikkert hørt det før, men det er det som er evangeliet, kjernen i Guds Ord. Det er tilgivelse og oppreisning å få! Det spørres ikke etter om du har gjort deg fortjent til det eller ikke, for det er faktisk ingen overhode som har gjort seg fortjent til dette. Skal jeg få legge av all skam, skyld, nag, uro, vond samvittighet, urolige tanker? Ja!! Er det for enkelt? For lettvint? Men tenk om det er sant! Dette budskapet forandrer mennesker og samfunn. Denne stille forandring skjer stadig rundt omkring på kloden.

Vi var med på en liten samling i Narena forrige søndag. 2 stykker kom fra landsbyen. Disse har åpent sagt at de vil være kristne og har fått undervisning i fra bibelen. Den ene av disse sa at vi er jo ikke så mange her, men det er 14 stykk som får del i den undervisningen som de selv får. Når de har lært en ny bibelfortelling, så deler de den videre med 14 andre som enda ikke har valgt å stå fram som kristne. Det er mange som ønsker å høre bibelfortellingene men de kan ikke gjøre det åpentlyst. Det vil bli for stor belastning. Det kan medføre at de blir utstøtt av familien, mister rett til jordbruks område, mottar trussler om ikke å bli begravet, eller ikke å bli gift eller fratatt kone. Ja, det er en realitet. Men de kan ikke la være likevel, men de ønsker å vite mer før de tar en endelig beslutning. Ja, det er viktig at disse får god kjennskap til bibelen før de bekjenner åpent sin tro, ellers vil de bli utsatt for press som de egentlig ikke har forutsetning til å bære. Jeg kjenner ingen av disse, kjenner ingen navn, men jeg har fått vite er flere er viktige personer i landsbyen. På mange måter står vi litt på sidelinja, kanskje er det best sånn. Men vi kan be! Be om at de må få god kjennskap til Guds Ord. Be om frimodighet den dagen de ikke lenger kan holde det skjult at de har valgt en ny vei! Den dagen kommer og lett blir det ikke. Sannheten har sin pris, men jeg er overbevist om at det er rett å drive misjon. Har vel heller aldri møtt en muslim som mener at det er galt, men noen ville nok hatt en slutt på det. Men Guds Ord gjelder også dem!

Overnattingstur i Naréna

Campinghytter i Afrika!

Oppredde senger, tross alt ikke så verst.

Frokosten fikk vi servert av naboen.

Ingunn fikk sitte i "kongestolen"

Kristoffer på feltseng!

Fra lørdag til søndag var vi på overnattingstur til Naréna!
Vi overnattet på det som blir kalt "campement", og blir vel det nærmest det vi kan kalle campinghytter. Vi fikk leid 2 jordhytter og satte inn noen ekstra feltsenger og hang opp myggnetting. Det ble noe varmt og klamt på kvelden, men det var i hvert fall en god avveksling i forhold til bylivet i Bamako.

Dere må bli født på ny!

"Il vous faut naître de nouveau", dette var første tema for bibeltimen på konferansen i Koutiala, "dere må bli født på ny!" Her samles altså 39 evangeliske misjoner, organisasjoner og kirker som er medlem i paraply organsisasjonen L'AGEMPEM. Det stod 150 delegater oppført på lista, men det var nok ikke så mange tilstede, men likevel et flott forsamling. Ledere, pastorer, formenn og presidenter i ulike samenhenger fra det meste av Mali. Noen få hvite ansikter, de fleste ellers er fra Mali og noen få kommer fra andre naboland som misjonærer.

Noen har til tider snakket om et paradigmeskifte i misjonshistorien i Afrika, det var vel litt av den følelsen jeg satt igjen med, her er det mennesker som brenner for å dele evangeliet videre med andre. Det finnes lokale kirker og misjoner som tar ansvar. Noen vil kanskje stille spørsmål med om vi strengt tatt har noe å bidra med i denne sammenhengen. Vel, oppgaven er stor, i et land med over 90 % muslimer og flere språkgrupper og områder som enda ikke har fått evangliet forkynt på sitt språk. Vi er ønsket hjertlig velkommen med i fellesskapet. Vår målgruppe er særskilt Malinkéfolket i området mot Guinea grensen. Der er det få kristne tildels ingen kristne.

Så samles leder for denne paraplyorganisasjonen og emnet er: Dere må bli født på ny! Jeg fanget opp noen som diskuterte emnet og en gav uttrykk for at dette hadde jo passet bra om det hadde vært for en preik i kirka, men her er jo alle kristne. Det blir så lett slik vi tenker. Her er alt vel og bra, her er det leder, pastorer og presidenter. Det enkle spørsmålet som ingen noen gang må hoppe over, er jeg født på ny? Det virker lett luftig og svevende, hva innebærer dette? I Johannes evageliet kap. 3 er Jesus i samtale med Nikodemus, også han en leder for Israel var svært forvirret av slik tale. Det er ikke noe mystisk eller svenvende, det er det enkle faktum at Jesus er død for dine synder. Når du får bruk for dette så er det som om en aldri vil slippe det igjen. Det har skjedd noe nytt, det har kommet inn noe livet som ikke var tilstede før, en fred, en trygghet, en glede. Ikke sånn at nå er det bare fryd og gammen, men likvel er alt blitt nytt. Dette var noen tanker etter konsultasjonen på bibelskolen i Koutiala. Det var godt å være tilstede. Det var til oppmuntring. Håper bare vi kan opprettholde et kall og vilje til misjon i Norge også.

AGEMPEM

Det finnes masse gode forkortelser og denne betyr: Association des groupements d'Églises et missions protestantes évangéliques au Mali. Noen som betyr omtrent Assosiasjon for protestanstiske kirker og misjoner i Mali. Og der er vi medlem, dvs. Mission Evangélique Luthérienne en Côte d'Ivoire et au Mali som for enkelhets skyld forkortes: MELCI-MA og er altså NLM's arbeid i Vest-Afrika.
I morgen starter det en konferanse for AGEMPEM og jeg skal være med der. Det skal være i en by som heter Kotiala. Da blir jeg borte en uke og Eli blir tilbake med barna med alt det innebærer. Leksene er ikke bare bare når det meste må forklares og oversettes og når det i tillegg er faglig vansklig så byr det på en del utfordringer.
Som stedlig representant for misjonen så er dette en god plass for å få oversikt og informasjon om de misjoner og kirker som finnes i Mali. Det var gjennom kontakt med lederen av AGEMPEM at vi fikk starte opp arbeid i Mali. Vi arbeider ikke i et vakuum, det er mange aktører på banen men det er absolutt plass til flere. Dette var nå bare en liten smakebit. Kan forsøke å skrive litt om konferansen etterpå.

Ingunn er blitt tenåring

11. september ble Ingunn 13 år.
Vi var litt usikre på hvordan vi skulle feire dette.
Ingunn har jo nettopp begynt på ny skole og kjenner ikke så godt de andre i klassen enda.
Og de andre i klassen er 4 gutter og når det i tillegg er vanskelig å snakke engelsk, så ble det heller en liten familiefest.

Vi reiste ut og tok oss 3 gode pizza på Relax. Et kjent begrep for de som har vært misjonærer i Mali. Mange har nok hatt en tur innom der.

360 grader

Her kan dere se hvordan det ser ut når en tar et fotokamera og tar opp i filmmodus og snur seg rundt 360 grader.
Vi står på taket av det som er kontor, gjestehus og altså vår leilighet i toppetasjen. Fra taket har vi god utsikt til Niger elva som renner gjennom Bamako og deler byen i to. Det går to bruer over elva, men det kan være nok så tatt trafikk i rushtiden.
Det første dere nå ser er Moskéen, det er bare ett hus mellom den og oss. Det er jo et stor og flott hus og flere er under bygging. Niger elva har kraftig vannføring og er nok på noe av sitt kraftigste akkurat nå. Om litt avtar regnet og elva minker litt etter litt og da kan det fort gå 9 månder til neste regnskur.
Men det er også enkle hus rundt oss. Noen skur og avløpsvann i gatene. Det er en blanding av alt, side om side.

BCA, fellesamling for hele skolen

BCA er en kristen engelskspråklig skole som blir drevet av en foreldresammenslutning der vi må være medlemmer forat våre barn skal bli tatt opp som elever. De fleste foreldrene er tilsluttet en misjonsorganisasjon. Mange nasjonaliteter er representert. Organisasjonene og foreldrene må bidra med lærerkrefter og det som ellers trengs av praktisk arbeid ved skolen. Kan vel best kalles en slags organisasjons dugnad. Det som virkelig rører meg mest er den varme mottakelsen, omsorgen, foreldre som sier at de ber for oss og barna våre. De vet at det er vanskelig å komme som ny og dessuten ikke kunne språket. Da kjenner en hva det betyr med å være brødre og søstre i Kristus. Kanskje slike bånd kommer sterker fram i en slik sammenheng.

De store jentene!

Ingunn og Mona og ettåringen Siri.

Kristoffer sin klasse

Matpause på terrassen. Hanne og Kristoffer går i samme
gruppe siden 3. og 4. grade har samme klasserom.

Første skoledag for Hanna

En stolt jente masjerer inn porten!

Hanna på skolebenken.

Men trives vel kanskje best i bassenget.
Mangler ikke mye på at hun begynner å svømme for alvor.

Funkar, funkar inte

Våre 2 første uker er passert. Akkurat nå så er vi vel litt lei av ting og tang som ikke funker. Skulle tro at vi hadde lagt bak oss den fasen der vi lot oss irritere av ting og tang som ikke fungere eller som går sundt. Kanskje vi har vært for lenge i Norge. Blitt utskjemt rett og slett. Kanskje blir vi vant til at det midt i dusjen blir for lite trykk på vannet, og at resten av såpen må tas av på annen måte. Eventuelle forslag mottas med takk. Dolokk som virker er luksus. Har ikke sett noen så langt. Ellers kunne jeg skrevet stil om do og den slags. Noen renner og renner og sisternen er full etter en time. Når jeg banker på kranen i dusjen så kommer det også varmtvann dersom jeg er heldig. På kjøkkenet falt hele armaturet av og strålen stå ut over gulvet. Ble egentlig imponert over at det plutselig kunne komme ut så mye vann på en gang. Ip-telefonen, ja, det var det. Mest en begrensning som er satt på internett forbindelsen. Men den fungerer ikke her i hvertfall.

Vil hjem, vi har vel bare hatt det så altfor godt. Utskjemt. Hemm. Det kommer seg vel. Jeg som trodde jeg skulle skrive om fint basseng. God varme!

Torokorobougou

Ja, nå er vi på plass i Bamako og bor altså i bydelen Torokorobougou. Vi må vel bare innrømme at det virker litt klamt og varmt nå i starten. De som har vært her en stund mener derimot at det egentlig er litt kjølig. Men jeg ser ingen grunn til å diskutere den saken. Om noen uker kjennes det nok bedre og dessuten blir det nok mindre klamt når regnet avtar.

Så langt har det gått i utpakking og innkjøp. Blogging og nettaktivitet kommer vel etter hvert.
Vi er koblet opp på Skype for dem som bruker det. Vårt bruker navn: knutheng

Skype kan lastes ned fra: http://www.skype.com/intl/no/

Badebassenget i hagen har allerede vært flittig i bruk av de yngste her i huset.

Bilder og mer snacks kommer når roen og freden har senket seg hos familien Heng.

Huset i Bamako

Vi skal bo i det som skal bli misjonens administrasjonssenter. Kontor og gjestehus og vi får antakelig øverste etasje. Her følger noen bilder. Utsikten fra taket ser ut til å bli bra med sikt til Niger elva.

Det er en del søppel i gatene i Bamako. Det kan vi vel ikke legge helt skjul på. Men det ser i hvert fall grønt og fint ut på inn siden av muren selv om hagen ikke er noe golf anlegg.

Takk til Terje

Så kommer endelig en oppdatering på bygge fronten.
Dette hadde jeg jo lovet å legge ut. Bli med på dugnad og du kan få et bilde av deg selv på bloggen vår. Det høres nok utrolig forlokkende ut!

Av cirka 80 veggplater så var det kun 2 plater som ikke måtte skråskjæres på ett eller annet vis. Her setter vi opp en av disse. Resten av platene hadde blitt dårlig med akkord betaling på.

Nå er det golvbelegg som står for tur. I dag var det sliping av gulv.

Men det ligger en eksamen å venter pluss annet ymse som må bli gjort. Men ferdig blir vi.

Hva skjer?

I gang på loftet!
Det skjer saktens saker og ting fordi om det ikke står så mye på bloggen vår. Nå er det full gang med innredningsarbeidet på loftet. Det skal være klart til vi reiser. Og nå har vi i tillegg fått leid ut huset og da med innredet loft. Da er det ingen vei tilbake. Godt å være i gang. Det som en gjør i rykk og napp er greit nok, men skal en bli ferdig så er det best å fått satt av skikkelig med tid til det. Nå passet det også slik at jeg slutter i arbeid 1. april. Så satser jeg på en måned med jobbing heime. Rett og slett heimeværende. Kan da med stor frimodighet si at jeg gjør mye husarbeid. Innholdet i det begrepet kan jo defineres på ulikt vis.
Videre blir det en måned på Misjonshøgskolen i Stavanger med kurs i "Bistand og diakoni". Det er ferdig 13. juni og etter det blir det pakking og feire.
Nå går det i paneling av taket på loftet.

Kjøkkenet har fått et ansiktsløft. Ny benkeplate, vask, dørhåndtak, lys, maling ++ litt annen sminke.


















Vaskerommet har blitt meget bra. Det er best å si det selv. Ellers er det vel en 7-8 rom som allerede har fått en eller annen form for overhøvling eller oppussing som noen kaller det. Det har blitt noen prosjekter siden vi flyttet inn for 3 år siden.

Skolen i Bamako

Kanskje noen vil vite litt om hvordan det blir med skole i Bamako. Barna skal gå på Bamako Christian Academy, BCA. Dette er en internasjonal engelskspråklig skole. I tillegg blir det ekstra undervisning i blant annet norsk og bruk av "Globalskolen", en nettbasert skoleløsning for norske barn i utlandet.

Vi fant en liten filmsnutt på Yoytube som dere kan se nærmere på her:

Innviklet utvikling?

Oppsummering av oppgaven om utvikling:

En rangering av land ut fra grad av utvikling gjenspeiler bare våre måte å se verden på. Vi er fokusert på målbare resultater. Dette fører lett til at vi drar med oss et mentalt tankekart der vi er kommet langt på utviklingsstigen, mens fattige land ligger langt tilbake. Dette medfører en nedvurdering av de ressurser og verdier som også mennesker i fattige land er i besittelse av. Et fokus på forskjeller er et bedre utgangspunkt for å forstå et folk eller et lands kultur. Ved å finne fram til viktige og felles verdier tror jeg det skapes et godt grunnlag for samarbeid og gjensidig forståelse og berikelse.

Statistikker og grundige undersøkelser av folks levekår kan være nyttige redskaper for å få et klart bilde av de faktiske forhold. Men de gir liten mening å bruke slike resultater til å omtale lande som bedre enn andre. En slik tankegang sniker seg likevel fort inne og preger måten vi tenker på. Jeg vil ikke si at for eksempel den årlige UNDP rapporten er uheldig og dårlig arbeid, men en skal være seg bevisst hvordan en bruker slik rapporter og hva de gjør med oss. Det vil være vanskelig å danne seg et bilde av aktuelle innsats områder og viktige prioriteringer for bistandsarbeidet uten er redskap som UNDP rapporten. Det kreves bevissthet omkring egne verdier og holdninger og grundige studier av andres kultur, holdning og verdier, når en skal tre inn i et annet samfunn som en aktør for utvikling.
Vil leser hele oppgaven så kan du følge denne lenken: http://www.mamut.net/hengi/